SMISO Elverum har hatt besøk av Østlendingen

Her kan du kan lese artikkelen om SMISO Elverum som sto på trykk i Østlendingen 15.02.16.

Ved støttesenteret SMISO i Elverum er de ansatte medvandrere som går ved siden og hjelper folk til å ta tilbake livene sine.

smisoSMISO Elverum: Foran daglig leder Heidi Dalby Moe, her sammen med faglig veileder Guro Rustan. (Foto: Randi Undseth)

– For mange er det magisk å komme inn døra her og se at de ikke er alene. Her er det mange som har opplevd det samme som dem, og de fleste har trodd at de er de eneste i hele verden som har opplevd dette, sier daglig leder Heidi Dalby Moe.

De fleste brukerne på SMISO er voksne kvinner, noen er menn og noen ungdommer. Det er vanskelig å nå fram til menn og gutter, men de finnes der ute, og senteret er også for dem.

Lang tid

– Mange blir henvist hit, noen kommer på eget initiativ. De fleste trenger lang tid på helingsprosessen, på å forstå at de er verdt noe og ta tilbake livet sitt. Her kan de være så lenge de har behov. I tillegg til individuelle oppfølging og samtaler, følger vi også til politi, rettsvesen og hjelpeapparat. Vi ser på oss selv som medvandrere. De fleste trenger noen til å gå sammen med dem, og som heier på dem, før de gradvis kan overta mer av ansvaret sjøl. Vi er et supplement til det eksisterende hjelpeapparatet, sier Moe.

Profesjonalisert

I 2012 ble det omfattende endringer ved støttesenteret. SMISO gikk fra å være drevet mer som et likemannssenter til å bli et ressurs- og kompetansesenter som fyller ut det øvrige hjelpeapparatet. Nå har senteret tre fast ansatte og en vikar som alle har spisskompetanse på traumereaksjoner etter seksuelle overgrep. Senteret får kompetansehevingsprogram gjennom RVTS Øst (Regionalt ressurssenter mot vold og traumatisk stress) og er medlem av styringsgruppa i Terningen nettverk. Senteret har ca. 1000 besøk og gjennomfører 500 samtaler i året.

– I år har vi hatt stor pågang av nye brukere. Bare siden januar er det kommet 14 nye brukere, sier Moe.

De ansatte på SMISO holder kurs og foredrag for barnehageansatte, lærere og studenter ved Høgskolen i Hedmark

– Det er en veldig hunger etter kunnskap på området. Nå er det snakk om at temaet skal inn i alle utdanninger på barn og unge. Det er på tide. Skal vi komme seksuelle overgrep til livs, må vi begynne å snakke om det. Vold i nære relasjoner er blitt et begrep. Vi må kalle en spade for en spade og snakke om vold, men vi må også få innarbeidet begrepet seksuelle overgrep i nære relasjoner. Omtrent 50 prosent av overgrep mot barn og unge under 18, begås av andre unge. Det kan være søskenincest, utforskingsatferd eller den er rusrelatert. Det er uhyre viktig at vi greier å stoppe ung seksualitet på avveie. Stoppes det tidlig nok er prognosene gode, sier Moe.

– Hun ønsker seg mer penger fra bidragskommunene til flere ansatte som kan jobbe mer for å forebygge overgrep. Vi fyller et hull i hjelpeapparatet og håper kommuner og samarbeidspartnere får øynene opp for hvordan vi kan samarbeide og bidra på flere måter, som er seriøs aktør innen dette fagfeltet.

– Du ser det ikke før du tror det

I gjennomsnitt tar det 17,5 år fra siste overgrep til den utsatte forteller om det. – Hemmeligholdelsen gjør folk sjuke, sier daglig leder ved SMISO Elverum, Heidi Dalby Moe.

– Fortielsen og barndomskrenkelsen har enorme helsekonsekvenser. Når den som voldtok deg i natt, lærer deg å sykle i morgen, gir det relasjonstraumer som har store negative konsekvenser. Majoriteten av våre brukere har derfor enkel eller kompleks PTSD. Den grunnleggende tryggheten mangler. Mye av det vi gjør er rent stabiliseringsarbeid, for å gjenopprette trygghet og tillit til andre mennesker, sier Moe.

Hun viser til fakta: 50 prosent av alle overgrep skjer før barnet fyller 7 år. 80 prosent av overgriperne er menn, men kvinneandelen er økende. Hver 5. jente og hver 7. gutt har vært utsatt for seksuelle krenkelser innen de fyller 18 år.

Forebygging

– Vi kunne høstet store gevinster ved å forebygge seksuelle overgrep, ved å få stoppet det tidlig, men da må vi begynne å snakke om det, og forholde oss til det. Folk flest synes det er så fælt at de nekter å tro det er sant. En studie fra Redd Barna viser at halvparten av oss kjenner noen som har vært utsatt for overgrep som barn. Derfor angår det folk flest. Barn forteller på sin måte. Det kan oppdages, men da må vi tro at det skjer og skaffe oss kunnskap om hva vi skal se etter. Vi ser det ikke før vi tror det, sier Moe.

Barn som utsettes for seksuelle overgrep får en hjerne som er i konstant alarmberedskap.

– En hjerne som utvikles under stress får et overfølsomt alarmsystem. Overlevelsesmekanismen blir problemet, også etter at barnet har kommet seg vekk fra overgriper, sier Heidi Dalby Moe.