Avisoppslag i Østlendingen om fagdag og utstilling

Klær som forteller om vold og overgrep

Av RANDI UNDSETH

For noen barn er hjemmet er farlig sted. «Hvis klær kunne fortelle» er utstillingen om barn som opplever ting vi ikke tror kan skje. Den åpner på Terningen Arena 13. september, og følges opp med fagdag 22/9 om hvordan traumatiserte barn kan hjelpes.

kurs høgskole

UTSTILLING: Heidi Dalby (til venstre) og Anne Stine Mjelve Bakmann ønsker velkommen til utstilling og fagdag om traumeutsatte barn (Foto: Randi Undseth)

Daglig leder Heidi Dalby Moe i SMISO Elverum, og studieleder ved høgskolen, Anne Stine Bakmann ivrer for at flest mulig som arbeider med barn og traumatiserte voksne kommer på fagdagen, og at så mange som overhodet mulig ser den spesielle utstilling som vises i biblioteket på Terningen Arena og skal stå i to uker, fra 13 til 23 sept.

Dessverre sant

Gjennom klærne fortelles historien om barn som krenkes hjemme i barndommen.

Her er genseren til Kristoffer som til slutt ble drept av stefaren sin, og klærne til andre barn som utsettes for ting vi ikke tror skjer i såkalte vanlige hjem.

Alle historiene er dessverre sanne.

Bak utstillingen står psykologen Øivind Aschjem og organisasjonen Reddesmå.

De fleste overgripere er kjente

– Utstillingen gir et knyttneveslag i magen. Vi trenger det for å få vekk filtrene foran øynene våre. Vi tror ikke at faren som kjører barn til trening og deltar så ivrig på dugnad kan krenke barnet sitt hjemme. Men vi vet at 80 prosent av alle overgripere er kjent for offeret, og at 50 prosent av disse overgrepet utføres av personer under 18 år. Vi må begynne å ta virkeligheten inn over oss. Voldtekt er ikke noe som kun skjer når en mann som lurer i buskene overfaller deg på tur hjem, sier daglig leder i SMISO, Heidi Dalby.

Traumeperspektiv

Barn som krenkes blir traumatisert, og det fører til at de kan reagere tilsynelatende uforståelig på ting som trigger alarmsenteret i hjernen. De settes tilbake til situasjonen.

– Mange diagnoser og mye medisinering kunne vært unngått om vi hadde lært oss å ta traumeperspektivet, lese atferden ut fra det og møte disse barna på en annen måte. Det er egentlig helt logisk. Hjernen til barn som krenkes og går i nærmest konstant beredskap, utvikles annerledes. Det er ren biologi, og vises på MR. For mange er det god hjelp å få en forklaring på hvorfor de reagerer som de gjør. Ut fra det kan vi sammen finne fram til strategier for hvordan traumet kan takles, sier Dalby.

Kapasiteter

Hun håper riktig mange finner vegen til fagdagen for å høre Inger Lise Andersen og Siri Søftestad fortelle konkret og enkelt om hvordan en skal ta traumeperspektivet og tolke signaler fra barn som har vært utsatt for overgrep, hvordan en sjøl kan stå trygt og støtt og møte signalene og hjelpe barna videre.

– Andersen og Søfstad er fra Agder, og store kapasiteter på området. Det er første gang de holde kurs i Hedmark. Vi håper alle faggrupper som jobber med barn på den ene eller andre måten benytter sjansen til faglig svært nyttig oppgradering, sier Dalby.

Kurset er rimelig så kommuner med stram økonomi kan sende mange på kurs.

Påmeldingsfristen er 9. september.

Du melder deg på vias Smisos eller høgskolens hjemmeside.